Alkohol virker sløvende og kan ha både positive og negative virkninger for den som drikker. Når man er barn og ungdom er hjernen i stor utvikling – større enn hos voksne. Det er viktig å utsette debuten (når man starter å drikke) for at hjernen skal utvikle seg riktig. 

Det blir vanligere å drikke jo eldre ungdommene blir. Det gjelder for både gutter og jenter. Mange er nysgjerrige på å prøve alkohol og ser det som et naturlig steg i retning av voksenlivet. Blant elever på 8. trinn mener 73 prosent at det minker statusen i vennemiljøet å drikke seg full. På Vg3 er det kun 13 prosent av ungdommene som mener det samme. 

I en spørreundersøkelse fra 2017 svarte 18% av ungdom mellom 15-17 år at det var drikkepress i deres vennekrets. Mange drikker for å bli akseptert og for å være en del av et fellesskap. Drikkepresset kan være stort i enkelte ungdomsmiljøer. Jo tidligere man begynner å drikke, jo større er risikoen for at man drikker mye i voksen alder.

Det er ulovlig å kjøpe alkohol når man er under 18 år og ulovlig at voksne kjøper alkohol til dem under 18 år. Allikevel får ungdommer tak i alkohol gjennom for eksempel venner, foreldre eller sprittaxier. Det er også utbredt at ungdommer får tak i alkohol gjennom sosiale medier. Spriten ungdom får tak i her er ekstra skummel. Den kan inneholde noe annet enn det etiketten sier. I verste fall kan den inneholde metanol som er svært giftig.

Flertallsmisforståelser

Som ungdom kan man få inntrykk av at «alle drikker» eller at andre drikker mer enn de faktisk gjør. Gjennom media kan man også få inntrykk av at alle drikker, gjennom å se på for eksempel realityshow. Dette kaller vi flertallsmisforståelser. Sannheten er at mange venter med å prøve å drikke til de er 18 år, og noen avstår helt fra alkohol selv om de har blitt voksne.

Slike flertallsmisforståelser gjelder også andre ting enn alkohol. Du kjenner deg kanskje igjen i at «alle de andre får lov til å være mye lengre oppe/sove lenger/får mer ukepenger» og så videre? Dette er også en slik misforståelse. Vi tror at andre gjør noe annet enn de faktisk gjør, og så ønsker vi selv å gjøre som alle andre.

I en spørreundersøkelse fra 2017 svarte 92% av de i aldersgruppen 15-17 år at de trodde deres jevnaldrende drakk alkohol. Til sammenligning svarte 57% at de har drukket alkohol noen gang, 22% hadde drukket i løpet av de siste 30 dagene.

Å finne ut hva man selv synes om alkohol og bruken av det er viktig. Dersom du har tatt et standpunkt til alkohol på forhånd, vil det være enklere å si nei. Alkohol er ikke, og bør ikke være, det som gir aksept i vennegjengen. 

Forventningene styrer

Alkohol har en sterk plass i vår kultur. Det er viktig å være bevisst på at alkohol ikke kan brukes som en unnskyldning for å oppføre seg annerledes, det er ikke alkoholen i seg selv som virker slik.

Det er mange forventninger til hvordan alkohol skal virke. Det er gjort forsøk der noen personer har fått drikkevarer med alkohol i og noen har fått drikkevarer uten alkohol, mens alle trodde det var alkohol de drakk. De som drakk alkoholfritt fikk da omtrent samme reaksjon som de som drakk alkohol.

Dette viser at mye av den virkningen som vi tror kommer fra det vi drikker, egentlig kommer av den forventningen vi har til det vi drikker. Dette gjelder mye av det som skjer når unge og voksne har fester der det drikkes alkohol. Noen blir høyrøstet, noen blir i svært godt humør, andre igjen blir aggressive.

Mange har opplevd at de har gjort ting når de har drukket, som de aldri ville gjort om de hadde holdt seg edru. Det kan virke som om det er noen uskrevne regler når det gjelder alkoholbruk. Folk flest drikker alkohol fordi de ønsker en bestemt effekt. De ønsker å føle seg annerledes eller å gjøre noe annerledes, og bruker et rusmiddel for å få det til. I en del land, blant annet i Norge, er det slik at vi godtar at folk oppfører seg annerledes når de drikker. I andre land oppfører de seg som vanlig selv om de drikker. 

Hva tenker du og klassen din om alkohol etter å ha lest teksten over?