Alkohol er Norges vanligste rusmiddel. Flertallet av norske ungdommer debuterer med alkohol før fylte 18 år. Det er et rusmiddel man bør være forsiktig med, fordi det påvirker kroppen på forskjellige måter. Hva skjer med promille i kroppen?

Alkohol er et naturlig stoff. Det er en spesiell gjærsopp som lager alkohol når den kommer sammen med vann og sukkerstoffer fra planter, som poteter, korn, frukt og bær. Soppen kombinerer stoffene karbon, hydrogen og oksygen – karbohydrater og vann – og lager et nytt stoff C₂H₅OH, som er alkohol. Ren alkohol er flytende og klar, som vann, og har en skarp lukt og kan føles stikkende på tungen.

Mange typer alkoholdrikker kan kjøpes: Øl, rusbrus, vin, sterkvin, likør og brennevin. De har ulik styrke, det vil si at det er forskjellige mengder alkohol i disse drikkene. Alkohol brukes mest i drikkevarer, men har også mange tekniske anvendelsesområder, som brennstoff, oppløsningsmiddel og frostbeskyttelse.  

Hvor mye alkohol som er i kroppen kan leses av ved hjelp av blodprøver, og måles i promille (tusendeler). Dette skjer med promille i kroppen:

0,2 ‰ – Synet påvirkes – det er vanskeligere å fokusere, og vanskeligere å skifte fra lys til mørke. Kroppen justerer ikke varmen like nøyaktig lenger: Du begynner å føle deg litt varmere.

0,5 ‰ – Du begynner å oppfatte ting mindre nøyaktig, og du kan ikke reagere like nøyaktig som før.

0,8 ‰ – Nå tar det lenger tid å reagere, og det blir vanskeligere å koordinere syn, hender og føtter.

1,0 ‰ – Det er vanskeligere å være oppmerksom og konsentrere seg. Balansen, og evnen til å bevege seg, blir dårligere. Begynnende tretthet.

1,5 ‰ – Det er enda vanskeligere å bevege seg riktig, og det er nå vanskelig å snakke tydelig. Hukommelsen er ikke så god lenger nå.

2,0 ‰ – Forgiftningssymptomer. Veldig dårlig kontroll over kroppen.

3,0 ‰ – Ingen kontroll med urinblæren, pustesenteret i hjernen kan lammes, oppkast, fare for bevisstløshet og død.

Alkohol kan ha både positive og negative virkninger for den som drikker. Mange slapper av, blir i godt humør eller synes det er lettere å omgås andre mennesker sosialt når de drikker alkohol. Men noen kan også bli sinte eller triste. 

Langvarig høyt alkoholforbruk øker risikoen for utvikling av sykdommer i hjernen og nervesystemet, leversykdommer, betennelse i bukspyttkjertelen, økt blodtrykk, blødninger (særlig i fordøyelsesorganene), hjerneslag, enkelte former for kreft, samt fosterskader. Større alkoholinntak kan hemme immunforsvaret slik at man blir mer mottakelig for infeksjoner.

I 2015 oppga 59% av 15-16 åringer at de hadde drukket alkohol noen gang i livet, og 27% hadde vært fulle. Halvparten hadde drukket alkohol det siste året, mens 24% hadde drukket den siste måneden. Allikevel har forekomsten av tenåringsdrikking blitt mye lavere siden årtusenskiftet – både i Norge og i mange andre land. Men når norske tenåringer først drikker, er alkoholinntaket relativt høyt.

Noen viktige lover om alkohol:

·       Det er forbudt å vise reklame for alkohol.

·       Det er ikke lov å selge eller skjenke øl eller vin til de som er under 18 år.

For brennevin er grensen 20 år.

·       Det er forbudt å skjenke alkohol til personer som er åpenbart beruset.

·       Bare Vinmonopolet kan selge de drikkene som har mer enn 4,75 % alkohol.

·       De som skal selge eller skjenke alkohol må ha bevilgning.